Kolikk-hælvete!!

JA, for det er akkurat det det er.. Et aldri så lite hælvete akkurat da det står på!!Jeg vet at jeg egentlig ikke har noe å klage på i forhold til mange andre, og jeg har bestemt meg for at kolikken ikke skal får ødelegge gleden ved å bli mor, men da må jeg blåse ut noen negatvie tanker her.. Det har hjulpet før, så kanskje det hjelper igjen. Det er i hvertfall verdt et forsøk! For etter 5 dager på rad med skriking og kontsatnt holding av den lille babyen, blir man rett og slett GAL!! Man graver seg langt ned og tror man aldri skal komme seg opp igjen.. Det er så utolig fort gjort å bli så sint på den vesle kroppen som bare skiker og skriker.., så får man dårlig samvittighet for tankene man har, så blir man lei seg.. Det er egentlig en evig rundans av negative følelser som setter seg i kroppen!!
Jeg prøver å trøste meg med at det går over, men 6 uker til med slik skiking tar faktisk motet fra meg. Og jeg lurer på hvordan jeg skal finne krefter til å komme meg gjennom det.., men jeg gjør det! Og jeg vet om mennesker som har det MYE verre enn meg, og de klarer det de også. Sånn er vi laga, at vi klarer det meste av det naturen gir oss, selv om vi ser svart på det innimellom.
   Nå har jeg i hvertfall kommet til det steget at jeg skal gjøre alt i min makt for å finne noe som hjelper mot dette hælvete. Det første jeg skal prøve er å kutte ut alle matvarer som inneholder noen form for melk, løk, kål og krydder! Det er med andre ord en fantastisk slankekur, siden det er melk i ABSOLUTT alt vi har i oss. Stakkars de med mekleintoleranse. Og er det ikke melk i det, kan du banne på at det er løk i det. Så jeg har vel funnet ut at det jeg kan ha i meg er knekkebrød med skikne uten smør og vann! Så da slipper jeg i allefall å tenke noe på de siste kiloene som sitter igjen etter fødsel:) De kommer jo til å rase av i en fart!:) Hurra, en positiv ting!! Så skal jeg prøve fotsoneterapi. Og siden jeg ikke har funnet noen i gjøvik, reiser jeg gjerne land og strand etter en! Og hvis ikke det hjelper, tar vi oss nok en tur til fysioterapauten på raufoss. Jeg har også hørt at akupunktur skal hjelpe.. Og virker ikke noe av dette.. Ja, da får jeg kjøpe meg ørepropper og ta opp igjen forholdet med gud!!  Og så skal jeg ha en heidundranes feiring når Rikke runder 3mnd!!:)

  Puh, da det var ute av sinn, føler jeg meg litt bedre. Og det skal sies at Rikke er en utrolig skjønn jente som er fantastisk snill når hun ikke har vondt i magen. Og Hedda har stor tålmodighet med oss og med Rikke. Hun er så søt når hun vil ha Rikke på fanget og vi sier at vi skal bare prøve å få henne til å slutte å gråte først. Da sier hun: " Jamen, mamma, jeg har gråtefang jeg". Så for henne har det ingenting å si at lillesøster bare gråter og gråter.
Jeg skal love å komme med et kjempe positivt innlegg så fort vi har funnet en "kur" for denne skrikingen. Og da skal jeg fortelle om hvor fantastisk det er å være mamma. Men akkurat nå tror jeg at jeg kunne vært levnde reklame for prevansjon:) Så egentlig burde jeg nå vært rundt omkring på ungdomskoler og holdt foredrag om akkurat det. 
  Nå våknet lillesøster, så nå må jeg vel være vugge resten av kvelden. Men til dere som har armene fri, ønsker jeg en god dag videre!

Mammarollen.

Jeg tror at mammarollen må være en av de største, vanskeligste, mest krevende og fantastiske "jobben"som finnes. Og som deffinitivt den som varer lengst. Dette er en jobb man ikke kan ringe å si man er syk på,skulke fra, eller sykmelde seg fra. Heller ikke si opp fordi man ikke trives..( Enda man saktens kunne være fristet innimellom.) Nei, dette er en jobb som varer evig og som krever det beste av deg hver dag. Og enda det må være en av de mest krevende jobbene, finnes det ingen krav om utdannelse, anbefalinger eller opplæring. Nei, her blir man kastet ut i det. Man blir sendt hjem fra sykehuset med gode ord fra barnepleier og en baby i armene. Så skal du klare deg selv. 
Man setter seg i sofaen, ser på babyen og tenker: " Hva gjør vi nå?". Man lurer på når man skal skifte bleie, når man skal amme, når og hvor ofte babyen skal sove osv. Og det er INGEN fasit! Her må man faktisk stole på seg selv og gjøre det man tror er best. Og som regel klarer man det ganske bra! Men jammen hadde det vært deilig med et lite leksikon som fulgte med akkurat din baby . Som fortalte deg alt du trenger å vite.. Heldigvis blir man flinkere og flinkere med tiden og  man lærer mer etter hvert barn man får..., men allikevel er de alle ulike og det er neimen ikke lett i begynnelsen.
   Jeg har alltid trodd at den første tiden med baby i hus har betydd rosa skyer og enorm lykke. Men etter å ha fått barn selv, har jeg funnet ut at den første tiden inneholder mange begie dager, noen grå, noen svarte og noen rosa. Og at det er ok å si det! At man kanskje må si det for å ikke bli helt gal! Noen synes kanksje jeg er for ærlig nå, men hadde noen fortalt meg at det ikke bare er rosa dager, hadde kanskje ikke fallhøyden blitt så stor første gangen. Nå har jeg heldigvis lært, og var mer forbredt på hva som kunne skje. Man er faktisk en god mamma selv om man ikke synes alt er topp i begynnelsen. Men så skal de også sies at man får enorm "tilbakebetaling" for jobben man gjør av barna selv. Et smil, noen gode ord og fine tegninger betyr mer enn all lønn i verden. Og gjør jobben mye enklere. Ingenting varmer et hjerte mer enn en liten stemme som sier" Du er beste mammaen i verden du"

Man møter stadig nye utfordringer som foreldre ettersom barna vokser også. Og det vil bli mange vanskelige avgjørelser og stadig noe man lurer på. Jeg gruer meg allerede enormt til å ha to tenåringsjenter i hus. Og lurer på hvor jeg skal finne styrken til å takle det. Men siden vi ikke får utlevert disse leksikonene, er det jammen godt vi har hverandre, vi damene. Det er alltids noen som har opplevd noe av det samme, som man kan spørre om råd. Og ikke minst, den som har gjort meg til den jeg er idag, min mor og far! De har heldigvis gjort en såpass god jobb med meg at jeg vet forskjell på godt og ondt. Og de har alltid vært der for meg. Så jeg tenker at hvis jeg bare gjør som dem, så skal vi nok klare oss alle sammen. Både gjennom spedbarnstiden, trassalderen, tenårene og overgangsalderen.
Stå på alle mødre og fedre. Vi gjør det beste vi kan og det er godt nok!:)