Perfeksjon, uten plass til feilskjær..

Jeg har alltid vært ei jente som gjerne vil bli likt av alle, gjøre alle til lags og være flink. Jeg trodde kanskje dette skulle gå over med alderen,men det ser jamme meg ut til å tiltre i kraft. For jo eldre man blir jo flere mennesker må man forholde seg til, man får flere viktigere oppgaver som betyr noe for flere enn bare seg selv og man skjønner mer av hva som foregår rundt seg.
 Samfunnet idag krever mer og mer av oss mennesker. Vi skal være flinke i jobben vår, yte mer på mindre tid. Vi skal være tynne, spreke og pene.Trene minst tre ganger i uka på trendy treningstudio. Ha det siste innen mote og helst i str 34. Spise økologisk mat som vi tilbreder (helst dyrker) selv. Vi skal ha reine hus uten hybelkaniner og det siste innen interiør. Vi skal ha flinke barn som alltid er reine og som ikke roter på rommene sine for der står det ting som bare er til pynt, ikke til å leke med. Vi skal være pedagogisk riktige i barneoppdragelse hvor barnet selv skal få bestemme framtiden sin i så tidlig alder som mulig. Man skal ikke fortelle noen om at det ikke går helt greit, for da syter man. Man skal være en god kjæreste og ha sex minst tre ganger i uka, ellers er det ikke noe bra forhold. Og etter en graviditet skal vi klare å komme tilbake til str 34 etter bare 1mnd. Og vi bør amme barna våre til de er tre år!!
  Det som er litt komisk er at vi tror at de fleste får til mye av dette, men det hører nok med til sjeldenheten. Så hvorfor skal vi stresse med det, når de aller fleste er akkurat som meg og deg. Jeg skal være stolt over at jeg faktisk" eier" et hus, så får hybelkaninene lage sin egen koloni. Og jeg skal lage det hjemmekoselig, ikke som et museum. Jeg skal gjøre det beste jeg kan på jobben, mer får jeg ikke gjort. Jeg vil heller bruke tiden sammen med familien enn å henge rundt på treningsentere, og det er faktisk god trening i å løpe etter to unger. Jeg får ty til pose supper fra toro  i hverdagen og heller fleske til med hjemmebakte boller en gang innimellom. Da blir de også satt mer pris på. Kanskje jeg begynner å kjøpe økologisk mat hvis de får prisene ned til et nivå som den vanlige mann i gaten har råd til. Jeg kommer til å kjefte og smelle på ungene mine, og de får ikke bestemme selv. De er barna, jeg er voksen. Men de skal få lov til å bli møkkete og alle lekene på rommene er til å leke med. Jeg skal være så god kone jeg klarer. Være forståelsesfull og gi han frihet til å dyrke sine interesser. 
Jeg skal være stolt over kroppen min som har båret frem to nydelige jenter. Selv om jeg kanskje aldri kommer til å bli glad i strekkmerkene mine, får jeg ikke gjort noe med dem allikevel, så jeg kan likeså godt venne meg til dem. Jeg kommer aldri til å bli en str 34, ikke 36 heller for den saks skyld. Men jeg er heldig som har en mann som liker meg akkurat sånn jeg er. Og da betyr det egentlig ingenting hva andre burde mene!!
  Alt dette er veldig lett å skrive her, men ikke fullt så lett å praktisere. Iallefall ikke når fettet tyter over buksekanten og puppene henger. Huset er rotete og det blir tomatsuppe til middag idag også. Men jeg skal øve meg hver eneste dag, på å si at jeg er bra nok akkurat sånn jeg er. Og heller kosenterer meg på å være et godt medmenneske. Ingen er perfekte, selv om mange av oss later som. Og jeg tror vi får det mye bedre ved å innse det:) Jeg skal iallefall prøve det!